Verdensarvsenter Urnes

Det nye verdensarvsenterets fungerer som inngangsporten til området og til Urnes stavkirke. Bygningen skal tilføre kvaliteter, men først og fremst bidra til å forsterke de som allerede er der. Urnes stavkirke skal fortsatt være det viktigste landemerket, og verdensarvsenteret skal ha en nedtonet framtoning i fjordlandskapet. Med dette som utgangspunkt har vi foreslått et bygg som i volum og materialitet søker å tilpasse seg skalaen til bygningene i bygda.

Når den besøkende kommer ned etter å ha vært i kirken møtes man ikke av et stort volum, men av et nytt gulv som sømløst danner en kontinuitet i landskapsrommet, ved å ligge i samme nivå som veien. Dette gulvet er bygningens tak. Taket tenkes delvis beplantet med lokale urter og vekster knyttet til det historiske matauke, hvor den besøkende kan lære mer om kulturlandskapet. Epletrær skal plantes helt ut til nordspissen av tomta og delvis under den utkragede delen av bygget.

  • STED: Urnes

  • PROGRAM: Verdensarvsenter Urnes stavkirke

  • STATUS: Åpen konkurranse. Innkjøp

  • STØRRELSE: ca 1000m2

  • TEAM: C*P*Studio i samarbeid Mads Øiern,

    Jonas Gunerius Larsen, Louis Gervais


 

Urnes stavkirke som volum, er en ganske liten kirke, men den oppleves likevel mektig og stor. Mye av dette skyldes måten kirken er plassert inn i situasjonen på. Kirken ligger på det høyeste punktet av en skrånende bakke, med fjellveggen bak seg og med vidt utsyn over fjorden og landskapsrommet.

Den nye bygningen er plassert på tvers av terrenget, parallelt med stavkirkens fasade. Senterets gavl mot vannet forholder seg til de omkringliggende proporsjoner og fremstår slank og lite dominerende i kulturlandskapet. Dette for å underlegge seg omgivelsenes skala og løfte frem kirken som stedets hovedrolleinnehaver. 

På tvers av det fallende terrenget er bygningen delvis plassert inn i landskapet og krager delvis ut i luften på søyler. Midt mellom disse to tilstandene, der hvor bygningen ligger direkte på terrenget, er inngangen plassert.